Heller ikke i svangerskapsuke 2 er kvinnen gravid ennå – her får du vite nøyaktig hva som skjer, hvorfor man snakker om eggløsningen, og hva den fører til.
Kroppen og fosteret uke 2
Det er ennå ikke noe foster i uke 2, men forskjellige hormoner jobber nå på høygir i kvinnens kropp. De såkalte folliklene, som inneholder én eggcelle hver, modnes. I mellomtiden bygger det seg opp en ny livmorslimhinne for å gi den befruktede eggcellen de beste forholdene.
Eggløsningen
Ulike områder i hjernen sørger for at bestemte hormoner frigjøres på forskjellige tidspunkter, og at eggløsningen skjer (mer eller mindre) regelmessig. I tillegg til østrogen er det follikkelstimulerende hormonet (FSH) og det luteiniserende hormonet (LH) viktige for eggløsningen. De to stoffene sørger for at eggposene (folliklene) modnes. Nedenfor forteller vi hvorfor dette kan være viktig for deg.
Selv om flere follikler vokser, er det som regel bare én follikkel som vinner "kappløpet". Denne follikkelen sprekker eller åpner seg – den modne eggcellen frigjøres og vandrer via egglederen til livmoren.
I noen sykluser modnes to egg. Hvis disse blir befruktet og fester seg, blir det toeggede tvillinger. Ved kunstig befruktning stimuleres flere follikler for å kunne ta ut og befrukte flere eggceller, slik at sjansen for å lykkes øker.
Vanlige symptomer for deg som er gravid i uke 2
I uke 2 vil du som regel ikke være gravid ennå, og vil derfor heller ikke merke noen symptomer. Å ha kunnskap om de hormonelle prosessene i kroppen er ikke bare spennende, men også nyttig hvis du vil øke sjansen for å bli gravid. De som er spesielt utålmodige, kan f.eks. avgrense tidspunktet for eggløsningen med en LH-test og ha sex i det aktuelle tidsrommet. LH-konsentrasjonen øker kraftig mot eggløsning og kan måles i urinen.
Tidspunktet for eggløsning kan avgrenses med en LH-test.
Du kan dessuten finne ut tidspunktet for eggløsning og dermed også det optimale tidspunktet for ubeskyttet samleie ved å kjenne på livmormunnen og observere livmorhalsslimet. Svært få kvinner har nemlig eggløsning på den 14. syklusdagen. Denne antagelsen er basert på en syklus på 28 dager og at eggets modningsfase varer i 14 dager. Mer enn 60 % av kvinnene har imidlertid eggløsning etter den 14. syklusdagen.
På tidspunktet for eggløsning er livmormunnen litt åpen, og det vaginale sekretet (livmorhalsslimet) er som regel svært flytende, elastisk som rå eggehvite og/eller gjennomsiktig i stedet for melkehvitt og klebrig.
Noen kvinner kan kjenne en murrende, trykkende eller stikkende smerte før eggløsning – den kan kjennes i nedre del av magen, i midten eller ut mot en av sidene, smerten kan da skifte side fra gang til gang. Årsaken til den såkalte "Mittelschmerz" ("midtsmerte"), er fremdeles uviss og forskjellig fra kvinne til kvinne. Type smerte og smertens varighet varierer også.
Årsaken kan være de voksende folliklene. Det antas også at væsken som lekker ut når follikkelen åpner seg, kan irritere bukhinnen. Hvis du ikke kjenner noen form for "Mittelschmerz", betyr det ikke at du ikke har eggløsning. Begrepet kommer forresten fra eggløsningstidspunktet som teoretisk sett er midt i syklusen – men både tidspunktet og hvordan man opplever eggløsningen, er som så mye annet svært individuelt.
Økt utflod fra skjeden kan også være et tegn på eggløsning. Utfloden "optimaliseres" for sædcellene: Den er mer flytende, delvis seig, som flytende eggehvite, og mer næringsrik enn ellers. Dermed kan sædcellene bevege seg lettere fremover og får masse drivkraft på reisen til eggcellen.
Og ikke bare det: Ved eggløsning inneholder det vaginale sekretet flere feromoner (duftstoffer) som menn kan oppfatte ubevisst. Det finnes enda et sikkert tegn på en forestående eggløsning: økt sexlyst.
God fornøyelse!
